MetanHUB er et 4-årig forskningsprosjekt for hele storfe- og småfebransjen, ledet av TINE. Prosjektet skal sørge for kunnskapsbygging, utprøving og en trygg implementering av metanhemmere for drøvtyggere under norske forhold. MetanHUB har forankring i hele næringa, og forskningsprosjektet mottar statlig støtte gjennom jordbruksoppgjøret.

Les mer her

I MetanHUB ser vi på flere sammenhenger som bidrar til å redusere utslipp av metan. Mest vektlagt er bruk av metanreduserende fôrvarer. Metanreduserende fôrvarer er med på å redusere metanutslipp fra fordøyelsesprosessen hos drøvtyggere. Trykk her for å lese mer om de ulike metanreduserende fôrvarene MetanHUB-prosjektet tester ut.

I tillegg ser prosjektet på fôr og fôring og avl i sammenheng med metanutslipp. Trykk herfor å lese mer om fôr og fôring, og her for å lese mer om avl.

Dyrehelse og dyrevelferd er også i fokus i alt prosjektet gjør, og god dyrehelse er også med på å redusere metanutslipp. Les mer om dyrehelse og dyrevelferd her.

Metan er et hydrokarbon som dannes når organisk materiale råtner uten at oksygen er tilgjengelig. Metan har en levetid på ca. 12 år i atmosfæren, og er derfor en såkalt kortlevd klimadriver. I et 20-års perspektiv er klimaeffekten av metan ca. 80 ganger så stor som klimaeffekten av CO2, mens i et 100-års perspektiv har metan 25 ganger høyere oppvarmingspotensial enn CO2.

Metan er en sterk klimagass, men har kortere levetid i atmosfæren enn andre klimagasser. Metan har en gjennomsnittlig levetid i atmosfæren på 12 år, mens CO2 har en levetid på flere hundre år. Derfor er reduksjon i utslippene av metan er viktig fordi det har raske effekter på den globale oppvarmingen å kutte i utslippene.

Dette handler ofte om forskjellen mellom fossilt karbon og biologisk karbon. Biologisk karbon er kortlevd og stammer fra karbondioksid i atmosfæren. Gjennom fotosyntese fanges dette karbonet opp og omdannes til sukker og fiber som lagres i plantene og deretter utnyttes av drøvtyggerne. Når disse karbohydratene brytes ned, dannes metan, som over en halveringstid på omtrent 12 år brytes ned til CO2. Dette utgjør et kortvarig karbonkretsløp.

Metan har en betydelig oppvarmingseffekt på kort sikt, men dersom utslippene holdes konstante, vil metan over tid ikke bidra til ytterligere oppvarming på grunn av sin halveringstid. Fossil CO2 derimot, akkumuleres i atmosfæren og forårsaker kontinuerlig global oppvarming. Ved å redusere metanutslippene kan vi derfor oppnå en avkjølende effekt, noe som er viktig for landbrukets bidrag til å redusere global oppvarming.

Les mer om dette her.

For drøvtyggeren representerer metan et energitap på 5-8 prosent av fôropptaket. Derfor har det vært forsket på metan og drøvtyggere i flere 10-år. Det er først i de siste 25 årene metan er forsket på i sammenheng med utslipp av klimagasser.

Metan produseres i vomma under anaerobe forhold (uten tilgang til luft). Under disse forholdene fører gjæringsprosessene i vomma til produksjon av hydrogen og metan som biprodukter. Prosessen starter med karbohydratene i fôret, som består av NDF (fiberfraksjon), sukker og stivelse. Når karbohydratene kommer til vomma, blir de brutt ned av milliarder av vommikrober, som begynner fordøyelsen av karbohydratene.

Inne i mikrobene i vomma skjer det en nedbrytning til enklere sukkerarter som glukose og xylose. Disse sukkerartene omdannes deretter av vommikrobene til flyktige fettsyrer som eddiksyre, propionsyre og smørsyre. Disse syrene utgjør 70 % av energiforsyningen til dyret. Produksjon av eddiksyre gir et overskudd av hydrogen, mens produksjon av propionsyre forbruker hydrogen. Produksjon av smørsyre resulterer i et nullsumspill med hensyn til hydrogen, slik at vommikrobene har en netto produksjon av hydrogen.

Ved binding av hydrogen og CO2 dannes metan. Dette skjer via de metanogene bakteriene i vomma, som gjør dette for å få energi til sin livsprosess. Metan er dermed et restprodukt fra de metanogene bakteriene.

Se videre forklaring under Fakta

Forholdstallet er omtrent 97–99 prosent eruktasjon (rap og utpust) og 1–3 prosent flatulens (promp).

Vi ønsker å redusere metanproduksjonen i vomma for å sikre at mest mulig energi går til de flyktige fettsyrene, samt for å redusere utslipp av klimagasser. Dette oppnår vi gjennom tre hovedmekanismer:

1. Fôrvarer som reduserer antallet metanogene mikroorganismer: For eksempel kan tilsetning av fett i fôret bidra til å redusere mengden metanogene mikroorganismer.

2. Fôrvarer som virker som enzyminhibitorer (’enzymhemmere’): Disse blokkere selve produksjonen av metan ved å hemme de enzymene som er involvert i prosessen.

3. Optimalisering av fôrsammensetningen: Ved å balansere fôret i forhold til hva som produserer og forbruker hydrogen, kan vi påvirke metanproduksjonen. Generelt har vi funnet at økt innhold av stivelse og kraftfôr i dietten fører til økt produksjon av propionsyre, som forbruker hydrogen. Vi kan likevel ikke fôre drøvtyggeren med høye mengder kraftfôr som en løsning, da det påvirker vommiljøet og kan gi negative helseffekter for dyret. Fôrrasjonen i Norge inneholder generelt mer fiber (NDF) enn utenlandske fôrrasjoner som har høyere innhold av eks. mais og stivelse. Derfor må vi teste metanreduserende fôrvarer under norske forhold for å se hvilke utslippsreduksjoner vi kan oppnå med norske fôrrasjoner. Les mer om fôr og fôring her.

Disse tiltakene bidrar til å redusere metanutslippene og øke effektiviteten av energiutnyttelsen i vomma.

Les mer om mekanismene i vomma her.

Metanreduserende fôrvare er en samlebetegnelse for fôrtilsetninger og fôrtilskudd som reduserer produksjonen av metan i vomma til drøvtyggere, også kjent som ‘metanhemmere’. I MetanHUB tester vi ut flere metanreduserende fôrvarer, bl.a. fôrtilsetningsstoffet Bovaer® (3-NOP). Les mer om ulike metanereduserende fôrvarer vi tester her.

Globale og nasjonale tiltak fokuserer på forskjellige metanreduserende fôrvarer. For eksempel, bruk av 3-NOP kan redusere metanutslippene med opp til 50 prosent, avhengig av dosering. Røde alger som Asparagopsis har vist seg å være svært effektive, men har potensielle sekundæreffekter som må vurderes.

Ulike tilsetningsstoffer som fett, nitrat, essensielle oljer og tanniner har også blitt undersøkt. Fett kan redusere metanutslipp med 5-10 prosent, mens tanniner, som finnes naturlig i beiteplanter, kan bidra med opptil 5 prosent reduksjon.

MetanHUB prosjektet i Norge tester ut disse metodene tilpasset norske forhold, med fokus på effektiv tildeling av metanhemmere under både innendørs fôring og beiting. Doseringen skjer i henhold til anbefalte doser som er godkjent av Mattilsynet. Norske fôringsstrategier krever spesifikke løsninger og tilpassede løsninger for å integrere disse tilsetningsstoffene effektivt i daglig rasjonering.

Drøvtyggere har en spesiell fordøyelse der bakterier i vomma bryter ned plantemateriale. Under denne prosessen produseres metangass som et biprodukt. Fôrvarene virker ved å hemme aktiviteten til de mikroorganismene i vomma som produserer metan. Les mer om disse prosessene her.

Metanutslipp fra kyr er en betydelig kilde til klimagasser. Ved å bruke metanreduserende fôrvarer kan man redusere klimagassutslipp fra melkeproduksjonen betydelig.

• Du kan lese faktaarket til IDF (International Dairy Federation) om metanreduserende fôrtilsetningsstoffer her

• Du kan lese EFSA sin rapport her
  

Mikrober i vomma til drøvtyggerene støtter nedbrytningen av fôret. Dette frigjør hydrogen og karbondioksid. Disse kombineres gjennom et enzym og danner metan. Bovaer® er et fôrtilsetningsstoff som hemmer enzymet, slik at mindre metan blir dannet. Les mer om dette her.

Bovaer® lages ved å blande 2 naturlige byggesteiner Nitrat (salpetersyre) og en alkohol (Propandiol). Nitrat finnes naturlig i rødkløver og i bladgrønnsaker. Kun små mengder Bovaer trengs for å få effekt, 1/4 teskje per ku per dag er tilstrekkelig. Les mer her.

Det tilsettes ørsmå mengder av et fôrtilsetningsstoff som inneholder naturlige ingredienser og som er godkjent av både Mattilsynet og EU’s mattrygghetsorgan. Det betyr at tilsetningsstoffet ikke har noen negative implikasjoner for verken menneske- eller dyrehelse. Man vil heller ikke finne rester av det i verken melk eller kjøtt. Da er det heller ikke naturlig å merke produktene.

I de norske forsøkene som har blitt gjort så langt har 3-NOP blitt blandet med en mineralblanding og deretter blandet i surfôr eller drysset over kraftfôr i kraftfôrautomat eller melkerobot. Det er utfordrende å blande inn 3-NOP direkte i produksjonen av kraftfôr, fordi varmebehandlingen for å unngå salmonella i kraftfôret også reduserer effekten av 3-NOP. 

Metanreduserende fôrvarer tildeles generelt gjennom doseringsenheter i melkeroboter eller kraftfôrstasjoner, og/eller gjennom PMR (partially mixed ration) ved bruk av en fôrmikser.

Effekten er avhengig av jevn tilførsel gjennom døgnet og som en konsekvens av dette er metanreduksjonen mindre om natta. Forsøk har vist at det brytes ned i løpet av 2-3 timer. Vi ser at metanproduksjonen raskt tar seg opp igjen når man slutter å gi metanhemmere. 

Andre typer metanreduserende fôrvarer kan fungere annerledes enn 3-NOP, og forsøk har vist at noen typer metanreduserende fôrvarer ikke trenger tildeling like ofte for samme effekt. Det pågår fortløpende forskning og uttesting.

Selskapet DSM-Firmenich står bak 3-NOP. I Norge heter leverandøren G. O. Johnsen. 

Ja, metanreduserende fôrvarer er trygt for både dyr og mennesker. Bovaer® har blitt grundig testet i over ti år, og det er ingen kjente negative effekter for verken dyr eller mennesker. I Europa har flere land og produsenter gode erfaringer med dette tilskuddet og kan vise til gode resultater og en reduksjon av klimaavtrykket. Det er ingen resultater som viser at dyrenes helse og velferd blir påvirket, og de spiser like godt som før. Dette er også grundig testet (toksikologi, sikkerhet og effekt) og godkjent av både EFSA (Den Europeiske myndighet for næringsmiddel trygghet) og Mattilsynet i Norge i 2022.  Les EFSA sin rapport.

Akkurat som det er tilsetningsstoffer i menneskemat, er det tilsetningsstoffer i fôret til husdyra. Dette kan for eksempel være vitaminer, mineraler som jod, aminosyrer, aroma og smaksstoffer. Disse tilsetningsstoffene er avgjørende for at dyret skal ha god helse.

Vi bruker ørsmå mengder av et fôrtilskudd som inneholder naturlige ingredienser og som er godkjent av både Mattilsynet og EU’s mattrygghetsorgan. Det betyr at tilskuddet ikke har noen negative implikasjoner for verken menneske- eller dyrehelse. Man vil heller ikke finne rester av det i verken melk eller kjøtt. Da er det heller ikke naturlig å merke produktene. 

Effekten av Bovaer® er veldokumentert og demonstrert i utallige forsøk, både vitenskapelige og mer kommersielle.

Det er testet ut både melkekyr og på dyr spesialisert til kjøttproduksjon. Så langt har det blitt utført mer enn 80 forsøk i ulike land, både i Europa og ellers. Det er med utgangspunkt i disse studiene vi har beregnet en gjennomsnittlig metanreduksjon på hhv 30 % på melkeku og 45 % på kjøttfe.

Ellers er Bovaer® nå godkjent for bruk i mer enn 68l and (per desember 2024). Produktet er blant annet godkjent i UK, USA, Canada, Mexico, Pakistan, Sveits, Tyrkia og i store deler av Latin-Amerika. Det er også godkjent for bruk i Sør-Korea, og det jobbes med godkjenning i Japan.

Bovaer® tildeles kyr i land som Nederland, Sverige, Norge, Finland, Slovakia, Tyskland, Polen, Spania, Australia, USA, Mexico, Brasil, Chile og Frankrike.

Det er fordi utenlandske studier oftest bruker andre fôrmidler og har en annen rasjonssammensetning enn vi har i Norge. Derfor må vi gjøre som norske bønder gjør, og all den variasjonen det byr på:

• Har ulike fôrkvaliteter

• Ulike fôringsstrategier

• Bytter kraftfôr

• Beiting

• Opplever utfordringer med fôrtilgangen grunnet naturgitte forhold, ol.

Så langt har TINE, NMBU, Geno og Vilomix gjennomført in vitro-studier og korttidsforsøk i felt på melkeku for både Bovaer®(3-NOP) og rødalger. Nå har vi avsluttet et langtidsforsøk med 3-NOP på Kjos gård og flere produsenter er i oppstartsfasen.

In vitro vil si et laboratorieforsøk der vi tilsetter vomsaft fra en drøvtygger i et tett glass og setter det på røring, deretter tilsettes en metanreduserende fôrvare. Vi tar prøver av gassen i glasset og analyserer innholdet. Vi har gjennomført in vitro-forsøk som ga 15 prosent reduksjon for 3-NOP og 12 prosent reduksjon for rødalger. Ikke ulikt det vi oppnådde i korttidsforsøkene.

Korttidsforsøkene har vi kjørt i en måned på Kjos gård på Jessheim. Her oppnådde vi 15 prosent reduksjon for 3-NOP, men for rødalgene var det minimal effekt. Dette skyldes tekniske forhold som det kan være mulig å gjøre noe med. 

I langtidsforsøkene ønsker vi en hel laktasjon. I juni i 2023 startet vi opp et langtidsforsøk med 3-NOP på Kjos gård. Det skal gå i over et år for å få med hele laktasjonen til alle forsøksdyra. Nortura har gjennomført et forsøk med 3-NOP til okser på Mære landbruksskole, med bistand og erfaring fra NMBU og TINE. Resultatene er snart klare. Dette bygger på forsøket på Kjos gård.

I 2024 settes flere langtidsforsøk i gang. Det skal gjennomføres forsøk på både geit, sau og kjøttfe i tillegg til melkeku.

I årets jordbruksavtale ble Staten og Bondelaget enige om at det skal settes av 10 millioner kroner årlig i fire år, altså totalt 40 millioner kroner til prosjektet.

De største kostnadene i prosjektet vil være: (i) Dyreforsøk for ulike dyregrupper og ulike driftsopplegg, (ii) Løsninger for norske forhold og dokumentasjon av disse, (iii) Implementering for sporing, (iv) Beslutningsstøtteverktøy for bonden, aktørene i landbruket og forvaltning.