Alt begynner med en utfordring

Norge slipper ut omtrent 52 millioner tonn klimagasser hvert år. Av dette står jordbruket for 4,5 millioner tonn (~9 prosent). De største utslippene fra jordbruket kommer fra metan (58 prosent) og lystgass (39 prosent). Bare 2 prosent av utslippene er karbondioksid (CO2), som er den klimagassen som tradisjonelt omtales i andre sektorer.

Metan (CH4) er av FN pekt ut som en av de største utfordringene for animalsk matproduksjon. Av de totale klimagassutslippene fra jordbruket i Norge er 52 % fra enterisk metan. Enterisk metan er metanutslipp knyttet til fordøyelsen i vomma hos drøvtyggere som storfe, sau og geit. Størsteparten av lystgassutslippene er knyttet til bruk av mineralgjødsel.

Jordbrukets del av norske klimautslipp

Metans del av disse utslippene

Nå har vi rekordhøye nivåer av metan over Norge

Som karbondioksid (CO2) er metan en drivhusgass. Den har en kortere levetid, men er mye kraftigere enn CO2. Å redusere den gir derfor umiddelbare resultater.

Nå er det kritisk å redusere metanutslipp. Mengden av metan over Norge i 2022 var høyere enn noen gang før. Det viser målinger gjort på Zeppelinobservatoriet på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder. I en rapport som ble lagt frem i desember 2023 kaller Miljødirektoratet metan-nivåene for alarmerende.

Den pågående økningen av metan i atmosfæren setter oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen i fare.

Bilde: Forsiden til NILU sin rapport ‘Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2022’

Reduserer vi metanutslipp oppnår vi en nedkjølende effekt

Mens CO2 er en gass som kan forbli i atmosfæren i hundrevis av år, har metan en gjennomsnittlig levetid på 12 år. Metan brytes raskere ned, og et uendret eller konstant utslipp vil føre til en stabil metankonsentrasjon i atmosfæren. Derimot vil konstante CO2-utslipp føre til en opphoping over tid. Mindre CO2-utslipp stabiliserer oppvarmingen, mens å redusere metanutslipp gir faktisk en nedkjølende effekt.

Metan har en klimaeffekt som er omtrent 80 ganger sterkere enn CO2 over en 20-års periode. I Norge står jordbruket for 56,4 prosent av det totale metanutslippet, hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere. Selv om disse utslippene er biologiske og del av en kortere syklus enn fossile utslipp, har vi satt ambisiøse mål for å redusere metanutslipp fra drøvtyggerne.

Figur: Bearbeidet versjon av figur opprinnelig i Climate Metrics for ruminant livestock (2018), Oxford Martin School, University of Oxford

Landbrukets forpliktelser

Som alle andre land har Norge forpliktelser både nasjonalt og internasjonalt til kutt i klimagassutslipp. Internasjonalt er vi forpliktet til Parisavtalen som sier at de totale utslippene i Norge skal kuttes med 55 % innen 2030 (sammenlignet med utslippsnivåer i 1990).

Som følge av Parisavtalen har vi også nasjonale forpliktelser. De nasjonale forpliktelsene landbruket må forholde seg til er klimaavtalen med Regjeringen, og Landbrukets Klimaplan.

Landbrukets Klimaplan er en videreføring av klimaavtalen med Regjeringen, og har 9 satsningsområder som danner grunnlaget for arbeidet med å innfri målene om reduksjon i klimagassutslipp fra landbruket. Gjennom de 9 satsningsområdene skal et samlet jordbruk redusere utslippene med 4-6 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021-2030.

Drøvtyggere er en viktig del av løsningen

Drøvtyggere som storfe, sauer og geiter slipper ut enterisk metan som en del av fordøyelsesprosessen.

Drøvtyggere spiser grovfôr som gras og høy. Når en drøvtygger spiser, hjelper mikrober i vomma til med fordøye fôret. Ved fordøyelsen av fôret i vomma frigjøres hydrogen (H) og karbondioksid (CO2). Ved hjelp av et enzym bindes disse sammen, og danner metan (CH4). Slik dannes metan som et biprodukt som følge av fordøyelsen til drøvtyggere. Dette inngår i det biologiske karbonkretsløpet.

Ved drøvtyggingsprosessen (der fôret gulpes opp og tygges på nytt), frigjøres størsteparten av metan gjennom utånding. Får vi redusert disse utslippene oppnår vi et raskt positivt bidrag.

Figur: Illustrasjon av kretsløpet til karbon med fokus på sammenhengen mellom drøvtyggere og metanutslipp.

Bruk av metanreduserende fôrvarer er det viktigste enkelttiltaket

I dag er metanutslipp fra drøvtyggere den største kilden til klimautslipp fra landbruket. Bruk av metanreduserende fôrvarer er det enkelttiltaket som vil gi størst effekt på kort tid, og er en viktig del av arbeidet med å innfri landbrukets forpliktelser i Landbrukets Klimaavtale.

Bruk av metanreduserende fôrvarer er i tillegg et tiltak som kan spores og dokumenteres. Verktøyet Eana Fôr brukes til sporing og dokumentasjon i forsøkene som gjøres på melkeku. Dette er viktig for å kunne estimere hvor stor metanreduksjon som faktisk oppnås under norske forhold.

MetanHUB baserer seg på forskning

MetanHUB er basert på solid forskning, og gjennom både forskningen og dokumentasjon tar prosjektet denne utfordringen på alvor.

MetanHUB står for kunnskapsbygging, utprøving og en trygg implementering av metanreduserende fôrvarer for drøvtyggere under norske forhold. Prosjektet jobber også med å finne de beste løsningene for tilgjengelighet, tildelingsmetoder og tildelingsfrekvens.Bruk av metanreduserende fôrvarer kan redusere metanutslipp med opptil 20 %, noe som gir en umiddelbar positiv effekt på klimaet.

Vårt mål er å sikre at våre tiltak ikke bare reduserer metanutslipp, men også bidrar til økt effektivitet og bærekraft i landbruket som helhet.