Matproduksjon og bærekraft
I et større bilde er matproduksjon mye mer enn hvor mange tonn CO2-ekv. som slippes ut som følge av produksjonen. Matproduksjon er viktig for matsikkerhet, matberedskap og selvforsyning. Krig, pandemi og politisk uro i verden de siste årene understreker at nasjonal matproduksjon er viktigere enn på lenge. Et aktivt, bærekraftig landbruk er sentralt i å sikre den norske befolkningen mat.
Bruk av tilgjengelige ressurser er grunnlaget i et bærekraftig landbruk. I Norge er hovedandelen av det norske jordbruksarealet gras- og beitearealer. Dette kan kun utnyttes av drøvtyggerne som kan fordøye graset. Drøvtyggerne våre nyttiggjør seg graset og omdanner det til høyverdig protein og energi i melk og kjøtt til konsum for mennesker. På denne måten er drøvtyggerene en uunngåelig del av norsk matproduksjon og et bærekraftig landbruk til tross for at de står for utslipp av blant annet enterisk metan. Norsk landbruk er også viktig for andre samfunnsmål som levende bygder, arbeidsplasser, verdiskapning, folkehelse og åpne kulturlandskap.
Vi skal ha et aktivt landbruk og norsk matproduksjon også i fremtiden. For å sikre et bærekraftig norsk landbruk må også landbruket delta i reduksjonen av klimagassutslipp. Dette skal oppnås blant annet gjennom MetanHUB, og er en del av løsningen for å sikre et fremtidig bærekraftig norsk landbruk.
Norge sammenlignet med verden
Norsk melk- og kjøttproduksjon har allerede lave klimagassutslipp sammenlignet med resten av verden.
Klimagassutslippet for melk og kjøtt i Norge er estimert til 1,14 kg CO2-ekv. per kg melk, 22,73 kg CO2-ekv. per kg kjøtt for kombinert melk- og kjøttproduksjon , og 33,75 kg CO2-ekv. per kg kjøtt for spesialisert kjøttproduksjon på storfe med bakgrunn i tall fra 2017 (Samsonstuen et al., 2024). Tall fra beregningene i TINEs klimakalkulator fra 2023 henviser til et enda lavere utslipp for melk på 1,04 kg CO2-ekv. per liter melk.
Globalt er gjennomsnittet på 2,8 kg CO2-ekv. per kg melk, og 46,2 kg CO2-ekv. for kjøtt (FAO, u.å.).
Figur: Viser klimagassutslippet for melk og kjøtt i Norge vs. globalt
Landbruket tar sitt ansvar
Til tross for det allerede lave klimagassutslippet skal norsk landbruk ta sitt ansvar for utslippsreduksjon. Landbruket har forpliktelser til Parisavtalen og Landbrukets Klimaavtale om reduksjon i utslipp, og disse jobber landbruket aktivt for å innfri - blant annet gjennom MetanHUB.
Global oppvarming og endret klima
Utslipp av klimagasser fører til global oppvarming. Den globale oppvarmingen gir klimaendringer, og disse klimaendringene påvirker også landbruket. Landbruket er drivere av jord og biologiske prosesser, og er i høyeste grad avhengig av været når det kommer til dyrking og høsting. Et endret klima kan påvirke landbruket positivt gjennom en lengre vekstsesong, men også negativt gjennom økt forekomst av ekstremvær som tørke og flom. Dette vil direkte påvirke bønder.
Konkurransekraft
Reduksjon av utslippene fra landbruket viktig med tanke på global oppvarming, men også for norske produkters konkurransekraft. Ved å bidra til reduksjon i utslipp gjennom bruk av metanreduserende fôrvarer opprettholder vi konkurransekraften til norske produkter, både til forbruker og industri. Dette er viktig for å sikre at norske produkter av melk og kjøtt fortsatt er attraktive for forbrukere, og ikke blir utkonkurrert av importprodukter.
Ikke enten eller, men både og
Samtidig som landbruket reduserer klimagassutslipp så skal vi beholde både mattryggheten og den gode dyrehelsa og dyrevelferden. I tillegg skal drøvtyggerne få fortsette å være en drøvtygger og ta del i det biologiske kretsløpet, selv om vi jobber med å redusere metanutslippet. Det er ikke enten eller, men både og.
Mattrygghet
Mattilsynet har det faglige ansvaret for mattrygghet i Norge, og er underlagt Landbruks- og matdepartementet. Mattilsynet har ansvaret for at den norske befolkningen har trygg mat av god ernæringsmessig kvalitet. Mattilsynet er også ansvarlig for godkjenningen av bruk av metanreduserende fôrvarer og forsøkene prosjektet gjør. Derfor kan vi føle oss trygge på at de metanreduserende fôrvarene som testes er strengt vurdert etter både norske og internasjonale regelverk.
Prosjektet har fortløpende dialog med Mattilsynet for godkjenning og bruk av metanreduserende fôrvarer i ulike typer forsøk til ulike dyregrupper.
Dyrehelse
Den norske bonden setter dyrehelsa og dyrevelferd høyst på agendaen. Dyrene skal ha det bra, og de skal ha god helse. Det er slik det blir gode produkter og god økonomi av. På samme måte som for bonden er dyrehelse og dyrevelferd av høyeste prioritet for MetanHUB. Dyrehelsa følges opp i alle forsøkene prosjektet gjennomfører.
Resultatene fra forsøkene som er gjort så langt viser ingen indisier på at de metanreduserende fôrvarene Bovaer® og SilvAir finnes igjen i melk og kjøtt, og det er ingen indisier fra forsøkene som er gjort på at dyrehelsa er påvirket. Dyrehelsa følges fortløpende opp i alle forsøk.
“Det er ikke enten eller, men både og.”
Bærekraft i hele verdikjeden
Mottakere av melk og kjøtt, slik som TINE SA og Nortura SA, møter stadig sterkere ønsker og forventninger fra både underleverandører og varemottakere. Flere underleverandører har satt seg ambisiøse klimamål. En sentral del av disse målene inkluderer reduksjon av Scope 3-utslipp, som omfatter alle indirekte utslipp knyttet til verdikjeden – fra råvarer til sluttprodukter. For melk- og kjøttprodusentene betyr dette en forventning om betydelig kutt i sine egne utslipp, inkludert metanutslippene fra husdyrproduksjon.
Kravene fra større aktører i næringsmiddelindustrien medfører at produsentene ikke bare må tilpasse sin produksjonsprosess, men også kunne dokumentere fremdriften. Både underleverandører og sluttbrukere forventer at melk- og kjøttprodusenter er i stand til å levere på sine klimaforpliktelser for å sikre en bærekraftig verdikjede i tråd med globale klimamål.
