Fôrkvalitet og fôringsstrategier

Klimaeffekter fra fôringsstrategi

Fôring som tiltak for redusert metanutslipp er knyttet til:

  • bruk av metanredusrende fôrvarer (‘metanhemmere’)

  • økt fôreffektivitet

  • endret sammensetting av fôrrasjonen

Bruk av metanredusernde fôrvarer er det enkelttiltaket som har størst effekt på kort tid, og som også kan dokumentere reduksjonen av metan. Et av hovedformålene til MetanHUB er å teste ulike reduserende fôrvarer (‘metanhemmere’) til ulike dyregrupper. Les mer om de ulike metanreduserende fôrvarene her.

Fôring for økt fôreffektivitet betyr at man får mer melk og kjøtt for hver innsatt enhet av fôr. Et mye bruk effektmål i melkeproduksjonen er kg energikorrigert melk per kg tørrstoff dyrene har spist. En høy fôreffektivitet ligger i intervallet 1,5 til 1,6, og en lav effektivitet 1,1 til 1,2. Høy fôreffektivitet gir en lavere produksjon av metan. En økning i fôreffektiviteten fra 1,3 kg melk per kg tørrstoff til 1,5 gir ca. 10 % lavere utslipp av metan per kg melk. De viktigste tiltakene for høy fôreffektivitet er gode fôringsstrategier, dvs. at vi balanserer og tildeler gode fôrrasjoner i forhold til dyrenes behov. En ubalanse i fôringen, for eksempel overfôring med energi vil gi en dårligere fôreffektivitet. Tilsvarene vil fôring med for lite protein gi lavere fôreffektivitet og høyere utslipp av metan.

Grassurfôr og beite av gras er den dominerende grovfôrtypen i norsk drøvtyggerproduksjon. Ved en endret sammensetning av fôrrasjonen har en metastudie av Volden og Prestløkken (2022) vist at grovfôr med høy fordøyelighet og dermed høyt energiinnhold gir en lavere produksjon av metan per kg melk. Forklaringen er at grovfôr med høy fordøyelighet gir høyere fôreffektivitet.

Likevel kan grovfôr med høy fordøyelighet gi høyere produksjon av metan målt i gram per dag. Det er fordi når kyrne spiser mer godt grovfôr vil det være høyere andel fordøyelig NDF (neutral detergent fiber) i rasjonen fra grovfôr, og mindre stivelse fra kraftfôr. Noe som gir høyere metanutslipp målt i gram per dag.

Effekt av utmarks- og innmarksbeite

I Norge har vi store beiteressurser tilgjengelig, og det er viktig at disse ressursene utnyttes. Beiting bidrar til lagring av karbon i jord gjennom stimulering av rotsystemet til plantene. I tillegg gir åpne landskapsområder som følge av beiting en større albedoeffekt. Disse positive effektene på klima må også forskes mer på under norske forhold, og inngår ikke i klimaregnskapet. Det er likevel viktige effekter som vi ikke må glemme at drøvtyggerene bidrar til, og fremtidig bør disse effektene også inkluderes i klimaregnskapet.

Det er gjennomført flere studier som viser at kyr som går på godt innmarksbeite har et lavere utslipp av metan. Det kan være flere årsaker til dette. Ungt beitegras har lavt innhold av fiber og høyt innhold av sukker, noe som vil påvirke forholdene i vomma til produksjon av mindre metan. Dyr på beite har større mulighet for å selektere hva de spiser og når de beiter vil de velge de yngste og mest næringsrike plantedelene som har mindre fiber.

Tanniner (garvesyre) er en gruppe stoffer som man finner i flere planter på utmarksbeite og eksempel er vier og bjørk. Tanniner gir en lavere produksjon av metan i vomma.

Den metanreduserende fôrvaren Bovaer® (3-NOP) og norske fôrrasjoner

Forsøk har vist at innholdet av NDF (fiber) i fôrrasjonen henger sammen med effekten av 3-NOP, altså hvor mye metanreduksjon som kan forventes. Ved økt innhold av NDF, minker effekten av 3-NOP. Resultater fra forskning i utlandet baserer seg på en fôrrasjon som inneholder mindre NDF, og en større andel stivelse i fôrrasjonen enn vi som oftest har i Norge. Større andel stivelse i rasjonen sees i sammenheng med større effekt av 3-NOP. Derfor er det viktig å gjøre forsøk under norske forhold med norsk grovfôr og fôringsstrategier – slik vi gjør i MetanHUB for å finne metoder som er best tilpasset våre fôringsstrategier og for å få sikre resultater på metanreduksjonen fra drøvtyggere i Norge.

Figur: Sammenhengen mellom NDF i totalrasjonen og % reduksjon i metanutslipp (Kebreab et al., 2022).

Pilotprodusentene og Eana Fôr

MetanHUB, TINE, Mimiro og pilotprodusentene samarbeider om å se hvilke muligheter vi har i Eana Fôr. Dette er det digitale verktøyet som benyttes for å lage dokumentasjon og sporingsmuligheter når det gjelder de forventede klimatiske effektene av fôringen rettet mot melkekyrne.

For å avdekke de estimerte effektene, sender pilotprodusentene i MetanHUB inn grovfôrprøver jevnlig. Både fra partier med fôr på lager, men også fôrbrettprøver. Disse prøvene er essensielle for å lage en digital versjon av fôrrasjonen. Sammen med andre fôrmidler, som kraftfôr, mineraler, halm, mais, ol. kan vi gjennom Eana Fôr beregne et fôropptak og lage estimater av de fleste kjente ernæringsmessige effektene. I tillegg kan vi se de estimerte klimatiske effektene knyttet til kuas produksjon av metan i vomma. Vi kan gjennom Eana Fôr dermed vise hva som skjer med gassproduksjonen i vomma når fôrrasjonen endres. Særs spennende er dette når man i tillegg benytter seg av fôrvarer som har spesielt metanhemmende effekt, slik som tidlig slått grovfôr av god kvalitet og høy fordøyelighet, beitegras, Bovaer®, SilvAir, ol.

Gjennom applikasjonen vil vi kunne vurdere status per i dag, men vi vil også kunne planlegge for fremtidig fôring. Fremtidig planlegging er viktig av flere årsaker enn å beregne klimaeffekter. Det handler også om å sette sammen den beste rasjonen for de ulike dyregruppene, hente ut marginer, og legge til rette for å nå de målene som er satt for produksjonen. Enten det handler om ytelse, tilvekst, tørrstoff i melka, best utnyttelse av ressursene, eller andre grunner. Sammen med rådgivere i TINE Rådgivning vil pilotprodusentene i MetanHUB kunne planlegge og tilrettelegge for en marginjakt utover målet om å redusere metanproduksjonen fra melkekyrne. 

Skjermbilder fra Eana Fôr