Geit
Geiteforsøk i Folldal
NMBU leder et forsøk på geit som pågår i perioden mai-oktober 2024. Hensikten med dette forsøket er å teste ut metanreduserende fôrvarer på melkegeit, under norske forhold på innefôring og på beite. Forsøket består av to innefôringsperioder (vår og høst) som gjennomføres på Senter for husdyrforsøk NMBU, og en beiteperiode i Folldal. I forsøket inngår det 48 geiter fordelt på fire forsøksgrupper á 12 geiter.
I innefôringsperiodene testes det ut to typer metanreduserende fôrvarer -fett fra rapsfrø og nitrat i form av fôrtilskuddet SilvAir® fra Cargill. For å undersøke om det kan være en additativ effekt, testes en kombinasjon av SilvAir® og rapsfrø også ut. De metanreduserende fôrvarene er tilsatt i kraftfôret til geitene.
SilvAir® er både brukt og forsket på i flere land i mer enn 10 år. SilvAir® fungerer som en ‘hydrogenfanger’ ved at hydrogenet som ellers hadde blitt brukt til å danne metan, i stedet blir omdannet til ammoniakk. Ammoniakk kan utnyttes av mikrobene i vomma til produksjon av melkeprotein.
Tilførsel av fôrfett kan virke metanhemmende på flere måter. Fett i fôret gir mindre fermenterbart substrat for vommikrobene og dermed mindre tilgjengelig hydrogen til syntese av metan. Videre vil tilførsel av umetta fettsyrer hemme aktiviteten til mikroorganismene i vomma som produserer metan. Rapsfrø har et høyt innhold av langkjeda umetta fett, og er i tillegg mulig å produsere i Norge. Derfor det naturlig å teste ut rapsfrø som metanhemmer i dette forsøket.
Ei geit på vei ut etter metanmåling
Forsøksgeitene tildeles kraftfôr med metanreduserende fôrvarer når de er inne til melking
Hver geit er inne i metanmåleren i 50 minutter, før de slippes ut igjen i fjøset eller på beite
Beite
Beitedelen av forsøket er gjennomført i Einunndalen i Folldal kommune, på setra til Storsteigen videregående skole. Einunndalen er Norges lengste seterdal og det er aktiv stølsdrift i hele dalen. Stølsdrift og beiting er en viktig del av norsk landbruk, og beiting i seg selv har vist å ha positive effekter på klimaet. Planter i utmarka inneholder en høyere andel tanninner enn vanlig beitegras, og det er vist i andre forsøk at tanniner kan ha en reduserende effekt på metanproduksjonen i vomma. I beiteperioden er derfor SilvAir® testet ut i kombinasjon med fri beiting i utmark og i kombinasjon med beiting på et inngjerda område med fulldyrka eng.
Som en del av beiteforsøket er det gjennomført registreringer av geitenes beiteaktivitet og plantevalg. En viktig del av forsøket er også innsamlede beiteplanter som skal analyseres for innhold av tanniner og kjemiske komponenter som påvirker plantenes næringsverdi.
Både på innefôring og i beiteperioden måles metanutslippet i NSG (Norsk Sau og Geit) sin mobile metanmåler. Metanmåleren er en lastebil med 10 gasstette kamre. I disse kamrene samles all gass som geitene slipper ut i løpet av 50 minutter. Når måleperioden er over måles konsentrasjonen av metan i hvert kammer.
Innlandet fylkeskommune har bidrat positivt med midler for en vellykket gjennomføring av Prosjektet Beite og metanutslipp på geit i Folldal.
Geitene beiter fritt i området, og kommer tilbake hver dag til melking morgen og kveld
Beiteobservasjoner av geitene. Det noteres hva geitene spiser og geitenes beiteatferd
Geitene har tilgang til store utmarksområder der de ferdes fritt. Beiting er en viktig del av å holde kulturlandskapet i hevd og unngå gjengroing
Ysting
Melka skal selvfølgelig fortsette å være av like god kvalitet og like trygg som før - akkurat slik vi kjenner norsk melk. Derfor tas det flere prøver av melka og ystingsegenskapene testes. Prøvene sendes til analyse, akkurat slik som all annen melk, for å sikre melk av god og trygg kvalitet etter norsk standard. Dyrehelsa følges også nøye opp gjennom hele forsøket.
Ysting av fetaost
Melkeprøver som skal sendes til labratoriet for analyse
Foreløpige resultater
Forsøket pågår enda. Derfor er ikke alle resultatene klare enda, men vil bli publisert her så fort forsøket er ferdig og dataanalysene er gjennomført. Analysene så langt viser at det ikke er noen forandringer i melkekvalitet, og det finnes heller ikke spor av metanhemmere i melka.
Geiter på vei fra fjøs til beite